KAPITTEL ÅTTE
Svaret
Johannes pustet inn, lente seg bakover i stolen sin og sa: “Forresten, dette er faktisk den beste laksen jeg har spist på tusen år, og god vin også. Det minner meg om noen gode tyske på 30-tallet. Jeg setter stor pris på gjestfriheten.”
Jeg strålte opp. “Takk! Det betyr mye når det kommer fra deg.”
“Og nå tilbake til spørsmålet,” sa Johannes.”Spørsmålet som Elisabeth har stilt, er som regel ikke av særlig stor betydning for et menneske som er frisk, aktiv og seiler glatt gjennom livet, men før eller siden vil hver sjel i sin utvikling, komme i en slags livskrise eller ha et problem. De vil se opp til himmelen mot et Usynlig Vesen, og kreve: Hvorfor meg, Gud??? Eller det kan være, Hvorfor min kone? eller Hvorfor mitt barn? Hvorfor mine foreldre? Han vil vite hvorfor denne smerten rammer ham, og ikke andre som ser ut til å virkelig fortjene det. Han får høre at Gud er kjærlighet – men hvis Gud er kjærlighet, hvordan kan Han da tillate dette?”
Johannes stoppet litt, og så fortsatte han: “Hvis, og om dere fullfører de 36 prinsippene, vil svaret på dette stå veldig klart i deres sinn. Som et eksempel, når dere forstår Hvem eller Hva Gud Er, vil det være til stor hjelp, men her og nå skal vi kun holde oss til utgangspunktet.”
“Det finnes store sannheter som er skjult i denne verdens ordspråk. Har dere for eksempel hørt uttrykket uten smerte ingen fremdrift?”
Vi nikket samtidig.
“Dette uttrykket er like sant som den Hellige Skrift. Tror dere, at det har eksistert en Olympisk Mester som har nådd dit han har, uten å ha måttet oppleve en god del smerte? Hva med en suksessfull forretningsmann, en oppfinner, eller en stor skuespiller? De har alle måttet gå gjennom smertefulle opplevelser eller gjøre smertefulle offer, men til sist så vendte smerten seg til vinning.
“Det interessante poenget her, er at disse suksessfulle individene selv gikk inn i dette frivillig, nettopp fordi de hadde troen på at det ville resultere i vinning. Løperen presser kroppen sin til det ytterste, fordi han har tro på at det vil resultere i en sterkere kropp, og til slutt gleden ved å ha fullført, og seieren.
“La oss forestille oss at deler av din kropp hadde sin egen bevissthet og liv. Se på dine lunger som ett vesen, ditt hjerte som et annet, og videre dine muskler og din hjerne, som et fjerde vesen. Du er hele personen, og er i besittelse av den generelle, endelige avgjørelsen, om hva som er det beste for helheten. La oss tenke oss at hjernen vil lese en bok, og musklene vil sove fordi de er slitne, lungene vil ha frisk luft, og hjertet vil ha romantikk. Problemet er at de kan ikke gjøre alle disse tingene – de kan bare gjøre én av dem. Hvem får da avgjøre? Hvis hjernen får bestemme hele tiden, så vil kroppen tilbringe all sin tid med å lese, og vil aldri få frisk luft til lungene. Hvis hjertet i all sin fritid tvinger kroppen til romantikk, da ville hjernen kjedet seg til døde. Det er en fordel at avgjørelsen er overlatt til deg – at det er hele mennesket som styrer kroppen. Du tar avgjørelsen for kroppen ved å ta helheten med i betraktning. Dine valg er kanskje ikke perfekte, men de er bedre med hensyn til helheten, enn om makten kun hadde blitt overført til bare én av delene.”
“Så det du sier er, at jeg er en del av en større helhet, og at denne større helhet får meg til å lide, for en større hensikt av noe som er større enn meg selv?” spurte Elisabeth.
“Det er en del av svaret,” nikket Johannes.“ For å visualisere det tydeligere, så la oss anta at du har bestemt deg for å bli en av elitene som langdistanseløper. Når du først begynner treningen, så vil ingen av disse fire livene jeg nevnte være noe særlig glade. Under løpingen vil hjernen ha for mye blod som pumper gjennom seg, og gjøre det umulig å tenke. Lungene vil føle det som om de er i brann, og kan komme til å eksplodere. Musklene vil smerte og føles som om de ikke kan klare mer, og hjertet vil pumpe som en gal, og tro at det gjennomgår tortur. Alle disse mindre livene skriker ut dette spørsmålet, Hvorfor skjer dette oss? Hva er meningen med det hele?
”Men så, flere måneder senere – kommer den tid, da kroppen er i perfekt form og er klar for å konkurrere. Hva føler disse små livene nå om å bli dyttet rundt? Hjernen merker at det får mer oksygen, og tenker og fungerer mye bedre. Lungene er lykkelige for at de bare trenger å puste halve frekvensen enn det de vanligvis gjorde, og at det har blitt lettere å puste. Musklene merker seg at kroppens tyngde er blitt adskillig lettere, og ikke lenger trenger så mye hvile. Og til sist, så vil hjertet – akkurat som lungene, virke som om det kan hvile mer og ikke trenger å banke så mye og med den innsatsen som det pleide. På slutten, tenker de alle samme tanke; Vi har vært gjennom mye smerte, og vi likte det ikke mens det stod på, men nå virker livet enklere, større, og mer lønnsomt.”
“Og nå,” fortsatte Johannes, og flyttet stolen nærmere inntil bordet, “skal vi flytte denne analogien nærmere hjem. Det kan virke for oss at vi er den høyeste livsform i Universet, og at det vi foretar oss kun påvirker oss selv, men det gjør det ikke. Hver av oss har usynlige bånd til familie og venner, til byen og kommunen de lever i, og alle andre liv på denne planeten, og videre ut i Universet. Dette er alle varierte, høyere livsformer, som vi også tar del i og som blir påvirket. Vi er knyttet til alle disse andre eksistensene gjennom Den Hellige ånd, som er den siste dommer av årsaker som vil bringes til spillet, og som vil gagne helheten.”
Elisabeth rullet seg bakover og bort fra bordet. ”Det du sier til meg, er at Guds ånd har bestemt seg for å gjøre meg syk, for at det på en måte skal gagne helheten?” spurte Elisabeth sint. “Jeg tror ikke min sykdom er velgjørende for noen eller noe. Egentlig så hindrer den meg i å gjøre mange gode ting, som jeg alltid har ønsket å gjøre.” Hun så ut som om hun ville forlate rommet.
“Det kan nok virke slik,” bemerket Johannes forsiktig og tålmodig. “Men med større innsikt, så må du innse at det er to av dere her, som går igjennom en smertefull erfaring. På flere måter, lider din mann mer enn deg. Når en man elsker lider gjennom noe som virker meningsløst, og en ikke kan gjøre noe med det, så er det en smertefull hjelpeløshet. Jeg var selv i Josefs situasjon for lenge siden.”
Etter en lang stillhet, sukket Elisabeth med tårer i øynene. “Du har sikkert rett. Han må også jobbe mye hardere enn han pleide, for å kunne ta hånd om alt. Og nå må han i tillegg til det gjøre alt husarbeidet. Tro meg, det er bevis på at han elsker meg. I tillegg så legger jeg stein til byrden ved å klage så mye…”
“Du klager ikke så mye når du er syk, som andre gjør når de er friske,” forsikret jeg henne.
“I grunnen, så passer analogien hittil, bedre på Josef enn på deg,” sa Johannes. “Akkurat som historien om de fire små livene, befinner Josef seg uten å ha noen skyld i det, gift med en person med en uhelbredelig sykdom. Han er akkurat som alle oss andre, mer eller mindre. Vi befinner oss i en situasjon som vi har liten, eller ingen som helst makt i å skape selv, og når vi kommer i den situasjonen, så må vi bare forholde oss til det så godt vi kan. Akkurat som hjernen, måtte han oppgi givende studier. Som lungene, måtte han jobbe mer for å tilføre oksygen eller penger for å få alt til å flyte lettere. Akkurat som musklene, måtte han være mer aktiv og ta på seg større byrder. Slik som hjertet, måtte han sette romantikken helt vekk, og konsentrere seg helt om forholdene i livet, ved å pumpe hardere for at livsenergien kunne sirkulere mellom dere begge. Senere, på samme måte som de fire små livene, vil Josef merke at han har mer frihet, kraft og styrke enn noensinne før.”
“Alt dette er veldig interessant,” sa Elisabeth, og ristet på hodet. “Men jeg er fortsatt helt i mørket, om hvorfor jeg må lide med denne sykdommen. Ikke fortell meg at det er for at min mann skal få en større opplevelse.”
“Absolutt ikke,” svarte Johannes. “Men det kan godt være en del av grunnen til at Ånden sendte deg en ladning av energi, som resulterte i at Josef forelsket seg i deg, og giftet seg med deg, men fordelene av din sykdom, for Josef, er bare fordeler vi får med oss på livets vei. Det vil si, hvis vi håndterer situasjonen korrekt, når den dukker opp.”
“Du har hele tiden gått rundt spørsmålet mitt, men har fortsatt ikke svart meg. Hvorfor kan du ikke bare si det? Bare komme med det?” tryglet Elisabeth. Stemmen hennes skalv.
Johannes så Elisabeth inn i øynene, og svarte varsomt. ”Når du står overfor en sann, spirituell lærer, verdt sitt embete, så vil han sjelden gi deg et svar umiddelbart. I stedet vil han sirkle rundt utgangspunktet, selve hovedtanken. Når da svaret til slutt åpenbares, så vil det bli forstått. Det er dette jeg er i ferd med å gjøre. Hvorfor rammer vonde ting, slik som din sykdom, gode mennesker?”
“Som jeg har nevnt for deg før, så er du en del av en større helhet som er forenet med Den Hellige Ånd. Hvert menneske i sine individuelle liv, har en større lærdom han er ment å lære. En mulighet eller et talent som han skal utvikle, og en kvalitet han er ment å utvikle. Denne triangelen av lærdom er aldri lett, og er alltid en kamp. For eksempel; hvis en person er født med et naturlig talent for å spille piano, så ville lærdommen generelt sett vært direkte forbundet med dette. Fordi, på det indre plan er dette allerede mestret. I stedet ville pianoet kunne blitt en distraksjon til å friste ham vekk fra sin lekse, som kan ligge i en helt annen retning. Som for eksempel kunne vært, tung konstruksjon. Hvis han drives av sin sjel til å bli en berømt musiker, så kan leksen være forbundet med selve berømmelsen, og ikke nødvendigvis hans talent.”
Elisabeth avbrøt her. “Helt siden jeg var ung har jeg hatt et talent for tegning. Jeg tok aldri noen utdannelse i det, likevel kunne jeg tegne nærmest alt mulig, og det så virkelig bra ut. Akkurat da jeg begynte å tenke at jeg skulle utvikle dette talentet for fullt, fikk jeg denne sykdommen. Nå skjelver hendene mine altfor mye til å kunne tegne.”
“Dette talentet som du hadde naturlig i deg, var din fristelse og den ville også ha ledet deg vekk fra ditt virkelige kall til å forbedre deg selv, å være mer til nytte for helheten, og å bli et helere menneske – et hellig menneske.”
“Men hva er det jeg skal lære?” spurte Elisabeth.
Johannes svarte.“Som jeg sa, det som du egentlig er ment å lære, er noe som du vanligvis ikke er særlig flink til. Noe som du helt naturlig stritter imot, til en viss grad. Når graden av motvilje blir for stor, og du hverken ser eller hører det budskapet som Ånden sender til deg, så må budskapet sendes med mer styrke. Hvis det igjen møter på motstand, kan du komme til å rammes av en livstruende sykdom som den du har, som tvinger deg til å se oppover og rope ut Hvorfor meg Gud?”
“Jeg har gjort det før,” sa Elisabeth. “Men hva er det jeg stritter imot?”
“Tenk deg om,” foreslo Johannes. “Tenk på situasjoner som du kanskje ikke liker og som ser ut til å gjenta seg. Situasjoner, som tvinger deg til å gjøre eller å jobbe med noe som du helst ikke ønsker å jobbe med.”
Jeg grep ordet. “Jeg vet hva min er, for jeg har alltid likt å gjøre kreative ting. Spesielt det å skrive alle mulige slags skrifttyper. Så ender jeg alltid opp i situasjoner, hvor jeg ikke har tid for kreative gjøremål, og til slutt ender jeg opp med å gjøre noe innenfor salg og forretninger, for å kunne tjene de pengene jeg trenger. Jeg pleide å hate salg og handel, men nå har jeg begynt å bli god på det. Nå verdsetter jeg salgstalent like mye, – eller mer enn jeg gjør, som kunstner.”
“Og derfor er du frisk,” sa Johannes. “Du gav deg etter hvert over til de kreftene som dyttet deg fremover til din lekse, og derfor gjør du fremskritt. Så lenge du gjør fremskritt, trenger ikke din sjel å sende deg stor smerte for å få deg fremover.”
“Men hva er det da Elisabeth unngår?” spurte jeg igjen.
“Hun må gå gjennom sine livserfaringer, og se innover i seg selv. Berøre det området med den stille, indre stemmen. Finne ut hva hun har unnlatt å gjøre, og så gjøre det.”
“Hvordan kan jeg vite når jeg har funnet det?” spurte Elisabeth.
“Det vil føles veldig godt og veldig riktig, når du til slutt gir deg hen til det,” sa Johannes.
“Men hva er leksen i hennes sykdom?” maste jeg.
“All sykdom er en lærer,” sa Johannes. “Du må se på selve sykdommen. Se hvor den er lokalisert og effekten den har, for å kunne fravriste den dets lekse. For eksempel; en hjertesykdom prøver kan hende, å lære oss noe som er relatert til hjertet, eller forbundet med hjertet. Hjertet er setet for spirituell kjærlighet. Hvis tiden har kommet til deg, for å finne ut om verdien i det å uttrykke kjærlighet, – som ligger en oktav høyere enn lidenskapelig kjærlighet – men du stritter imot, så vil hjertet bli svakt. Det er en beskjed til deg om at ditt kjærlighetsuttrykk er svakere enn det den burde være.”
“Men jeg har noen venner med hjerteproblemer, og de virker som ganske greie folk,” utbrøt Elisabeth, “og på den annen side, så har jeg kjent noen grusomme mennesker som virker som om de ikke vet hva kjærlighet er i det hele tatt, men de har allikevel friske hjerter. Hvordan kan du forklare det?”
“De fryktelige menneskene du nevner, er enda ikke i stand til å lære om spirituell kjærlighet. Så deres sjel gjør ikke engang et forsøk på å lære dem det, ved å gi dem lidelse i den retningen. Kanskje den forferdelige personen trenger å begynne med en lettere lekse. Kanskje skal han bare lære verdien av å gi og motta ømhet. Kanskje han går igjennom voldsom smerte og avvisning, fordi han ikke får ømhet fra noen. Det kan hende at denne avvisningen er i ferd med å drive ham fra forstanden, til han til slutt gir etter. For ham er dette et stort skritt. Mens vi andre vil undre oss over hvordan noen i det hele tatt kan ha et problem med dette.”
”Hva er da kreftens lekse?” spurte jeg med økende interesse.
“Åh, kreft,” sa Johannes. “Mange store sjeler har dødd av det. En av de mest smertefulle lærere. Alle sykdommer faller inn i to kategorier. Det første er en unormal opphopning av blod eller væske. Det skjer ved at man holder inne med for mye som blir undertrykt, eller fornektelse. Den andre er inflammasjon. Det forårsakes ved at man ikke holder nok tilbake, og at det slippes ut mer energi enn det du tar inn. Kreft utvikler seg gjennom undertrykking. Personen holder tilbake, eller holder tilbake energi eller følelser som trenger å bli forløst, og når man holder det igjen, skaper dette en vekst som er symbolsk for det undertrykte ønsket eller følelsen.”
“La oss anta at du ser på deg selv som en vennlig person, og du kommer i kontakt med et grovt individ som sårer deg. Du har tre valg. Det ene, er at du kan gjengjelde det. Du kan velge å såre vedkommendes følelser direkte tilbake; det andre er, at du kan forløse dine sårede følelser, ved å fortelle det mennesket hvordan han eller hun har fått deg til å føle deg; eller det tredje alternativet som er, at du kan være den vennlige personen og unngå konflikt, ved å late som om alt er OK.”
“Det tredje alternativet, som mange velger, er det absolutt verste valget. For det første, så oppmuntrer man den bryske personen til å fortsette sin atferd. Det andre er at det blir et bedrag som sannhetens Ånd ikke vil tillate å forbli for all tid i en sjels utvikling. Mennesker tror at den mest utbredte løgnen er Sjekken er sendt. Men i virkeligheten så er det i kommunikasjonen som sier:
Jeg har det bra. Du såret meg ikke, – som er den største løgn av alle.
“Unge sjeler tillates å lyve, og slippe unna med det. Akkurat som barn, slipper de unna med enkelte ting på grunn av deres mangel på forståelse, men når en person har nådd et visst stadiet i sin utvikling, er ikke denne store løgnen lenger tolerert, og leksen må læres.
“Årsaken til kreft er undertrykkelse. Sårede følelser, som jeg nevnte, er også en stor årsak og fornektelse av følelser er en annen. Mangel på seksuell tilfredsstillelse, grunnet mangel på kommunikasjon eller skyldfølelse, er enda en annen årsak til kreft. Alle årsakene har å gjøre med diverse former av å bedra seg selv, selvbedrag.”
“Du sirkulerer igjen rundt spørsmålet,” sa Elisabeth. “Jeg kan se at denne læringsmetoden virkelig har den effekt å stimulere interesse. Nå er jeg mere nysgjerrig enn noen gang på hva du har å si om min sykdom.”
“Det er som det skal være,” smilte Johannes. “Alle sykdommer har både fysiske og spirituelle ingredienser som påvirker problemet. Som et eksempel, så tror folk at kontakt med forskjellige bakterier utløser enkelte sykdommer. Allikevel kan to mennesker inhalere samme bakterier, og én kan bli syk, og den andre være helt upåvirket. Kanskje den ene som ikke ble syk var i bedre fysisk form? Men oftere enn det motsatte, var han mer i harmoni med sin sjel på dette området, hvor sykdommen hadde en lekse å gi.
“Multippel Sklerose var en svært sjelden sykdom for omlag hundre år siden – og selv i dag oppstår den svært sjeldent i de lavest utviklede samfunn. En del av grunnen for dette, er den maten vi inntar, som er blitt overbearbeidet slik at det ikke lenger har noen særlig næring i seg. En annen årsak er kjemikaliene og giftene som sivilisasjonen stadig utsettes for. Du har hørt teorien om at amalgamfyllinger kan forårsake MS, og det er et snev av sannhet i det. Josef har mer amalgam- fyllinger i munnen sin enn det du har, men er allikevel upåvirket. Det ligger en spirituell årsak i forskjellen.
“Problemet sitter i hjernen og i nervesystemet. I Multippel Sklerose er det reduksjonen av et fettlag mellom hjernen og nervene, som gir utslag som en funksjonsforstyrrelse, eller mangel på kommunikasjon mellom hjernen og det livsviktige nervesystemet.
“Fra et spirituelt ståsted, så trenger vårt nervesystem en viss mengde beskyttelse fra våre tanker, fra vår hjerneaktivitet og også vår frykt, som hjernen og følelsene våre har en tendens til å forsterke.”
“MS er i utgangspunktet forårsaket ved å ikke korrigere, og sette tankene og frykten i dets rette perspektiv. Pasienten må forstå at undertrykte tanker og frykt kan løpe løpsk, og bryte ned det beskyttende laget over nervene. Når undertrykte tanker og frykt påvirker hverandre gjensidig direkte på nervesystemet, kan en tilsvarende tilstand manifestere seg i den fysiske kroppen, og vedkommende kan bli syk.”
“Så jeg har ikke fått MS, fordi jeg antagelig ikke lar mine tanker og frykt påvirke mitt nervesystem?” spurte jeg.
“Du skaper den beskyttelsen du trenger ved å skifte din oppmerksomhet fra ødeleggende tanker og bekymringer. Denne skiftning av fokus, gir nervesystemet ditt dets nødvendige hvile, mens på den annen side, så undertrykker Elisabeth uønskede tanker og frykt. Dette gir henne en fasade som gir inntrykk av at hun hviler nervene, men effekten er helt motsatt. I stedet får hun enda et bedrag, som skaper en ødeleggende effekt ved å lure seg selv. Ved å late som om enkelte tanker ikke eksisterer skapes det en farlig situasjon, og da har vi enda en sykdom av økende blodtilførsel som resultat av dette.”
“Hva slags tanker er det jeg fornekter, og hva er det jeg frykter som jeg later som ikke eksisterer?” spurte Elisabeth mens hun lente seg fremover.
“Dessverre ville det ikke vært riktig av meg å forklare deg det, på dette tidspunktet. Jeg kan lære deg rundt et prinsipp. Men du må selv gjøre en viss mengde med sjelegransking, ellers vil du bli fratatt en stor, voksende erfaring.”
Han stoppet litt, og sa: “Se her, la meg berøre din panne.”
Johannes lente seg over bordet og berørte hennes panne med sin høyrehånds fingertupper.
“La energien flyte en stund,” sa han og lukket øynene. Han tok et dypt åndedrag, og pustet ut mykt og rolig.
Vi var alle stille en liten stund.
“Der,” sa Johannes. “Du vil føle deg sterkere i noen få dager. Dette gjør jeg for å gi deg håp om at du kan helbredes.”
“Jeg føler meg virkelig sterkere!” sa Elisabeth, synlig overrasket. Hun så på Johannes med øyne som var sterkt beveget av følelser. “Hvis du virkelig er Johannes den Elskede, kan du ikke bare helbrede meg slik som de menneskene ble helbredet av Jesus?”
Johannes biet litt i tanker om sin fortid. “Mange helbredelser ble tillatt på den tiden, fordi det var svært viktig som et vitne om Guds Sønn. Det gode det resulterte i veide opp for det dårlige, men det oppsto en del problemer for de som ble helbredet, og som ikke var rede. Det er også veldig viktig at du blir helbredet, slik at du kan hjelpe Josef med det arbeidet han skal gjøre. Problemet er at du vil trenge fordelene av kunnskapen, for å fullføre din egen misjon korrekt.”
“Betyr det at jeg kan bli helbredet?” spurte hun ivrig.
“Absolutt. Du og din mann må gjøre deres part for at det kan skje. Du er inni en galopp hvor du ikke har tiden på din side. Du må oppnå helbredelse mens din hjerne- og kroppsfunksjoner fortsatt er intakte, ellers kan det bli for sent. Hvis du og Josef kan løse de tre første Kunnskapsnøkler før dette skjer, vil du bli helbredet. På den annen side, så kan du bli helbredet før det gjennom korrekt handling, tanke og tro.”
“Vil ikke dette bare øke hennes frykt og uønskede tanker, å fortelle henne det på denne måten?” spurte jeg. “Vil ikke et sånt stress kunne gjøre ting verre?”
“Ikke hvis det blir forvaltet på en ordentlig måte. Det vil tvinge henne til å hanskes med sine tanker og sin frykt, og lære henne å sette dem på sin rette plass,” svarte Johannes, og reiste seg opp for å gå. “Dette er så langt vi kommer i dag. Det har vært en fornøyelse.”
Mens jeg åpnet døren for Johannes sorti, spurte jeg, “Hvordan visste du at jeg har mere amalgamfyllinger enn Elisabeth?”
“Det vil du finne ut av i rett tid,” smilte han.
“La meg kjøre deg hjem,” tilbød jeg meg.
“Det går bra. Det er en fin natt for en spasertur.”
“Men det må jo være minst fem mil til hvor du enn måtte bo.”
“Det gjør ingenting. Å spasere og rydde i egne tanker, er en svært sunn ting å gjøre.” Mens han gikk ut i natten minnet han meg om Kane i Kung Fu – seriene. Denne gangen trodde jeg at han forsvant på avstand, men jeg var ikke sikker. Det var tross alt ganske mørkt.